hits

MARIE GJERNES

Jeg vil aldri føle meg slik igjen!

  • 21.02.2018, 22:50

Processed with VSCO with b1 preset

Jeg har lenge vurdert om jeg skal poste dette eller ikke. Om jeg i det hele tatt tørr å trykke «lagre og publiser», og ikke bare «lagre som utkast» som jeg har gjort gang på gang. Jeg har vært redd for hva folk vil tro og mene, og eventuelt hva folk vil si eller kommentere. Jeg vet ikke om jeg kommer til å angre eller ikke. Jeg kan så klart slette dette innlegget etter hvert, men når det først har vært publisert på bloggen vil jeg tippe det er noen som har fått det med seg. Og de «noen» har jeg dessverre ingen kontroll på hvem er. Men hvorfor skal jeg holde kjeft når jeg faktisk har noe å si? Hvordan skal noen vite hvem og hva jeg er om jeg ikke tørr å snakke opp for meg selv? Jeg har gjort mange tabber og feil i livet mitt, men en av de største er å ha latt meg blitt krenket og tråkket på. Samtidig trodd at jeg fortjente det og ikke turt å sagt et ord. Jeg vet egentlig ikke helt hvor eller hvordan jeg skal starte, og for å være ærlig kjenner jeg at dette kommer til å bli vanskelig å skrive. Det og bare prøve å sette ord på alle tankene og følelsene for seg selv er vanskelig, men det er spesielt vanskelig da det er noe jeg faktisk ønsker å fortelle. Ikke som et rop om oppmerksomhet eller hjelp, men som erfaringer jeg håper kan hjelpe andre i lignende situasjon. Eller i det minste hjelpe noen med å forstå. Gjerne utenforstående. I det siste har ting gått helt feil veg. Jeg har tidligere nevnt at jeg skriver når jeg vil, har tid og inspirasjon til det, men i det siste har ingen av de delene vært til stede. Jeg våkner opp med en stor klump i halsen og følelsen av at alt kommer til å gå skikkelig galt. En følelse som er langt i fra noe god. Hodet eksploderer av vonde tanker, minner og følelser, og det gjør meg både sliten, trist og redd. I tillegg til følelsen av å ha null makt og kontroll over mitt eget liv. Står på sidelinjen og ser at alt går til helvete. En urettferdig skyldfølelse over at alt galt er min feil, og at det er ingenting jeg kan gjøre med det. Aller mest har jeg lyst til å bare stenge meg inne alene. Låse meg langt bort fra alt og alle rundt meg. Hadde noen lagt merke til meg dersom jeg forsvant? Det handler ikke om at jeg synes synd på meg selv, og jeg sitter verken med noe sympati eller empati over for meg selv. Det endrer likevel ikke det faktumet at det gjør vondt. Ikke bare som et mentalt kaos, men det påvirker også kroppen fysisk når det har gått så langt som det har over flere år. Jeg unner ingen å sitte fast med dette, uansett hvor ofte du får høre at du fortjener det.

At jeg har slitt med depresjon, angst og spiseforstyrrelse over flere år er ikke noe å legge skjul på, men det har fortsatt ikke fått meg til å hate livet. Verken mitt eget liv og livet generelt. Det er dager jeg har det bra, faktisk veldig bra, men tallet på det omvendte blir dessverre større. Nettene er lange, men dagene er verre. Hver gang jeg tar meg selv i å være glad eller har det bra, kommer det en frykt som venter på at alt skal gå galt igjen. Jeg savner lykken og gleden uten baktanker som gir mening med livet. Det glimter til, men som oftest føles ting ganske tomt. De tre diagnosene jeg har fått fra ulike leger og psykologer er ikke sykdommer i seg selv, men symptom på noe annet verken jeg eller leger vet hva er. Utenom at det stammer fra en vanskelig og tøff oppvekst med mobbing, vold, utestenging, hersing, trakassering, tvang og trusler. Både direkte, indirekte, åpent og skjult. Fortrengte opplevelser fra barndommen og de tidligste ungdomsårene har slått meg hardt i trynet gjennom årene, og jeg sitter både med svake og sterke minner av ting jeg helst vil glemme og fortrenge for alltid. Jeg har prøvd, men det funket dårlig.. Alt startet allerede før jeg hadde muligheten til å verken forsvare meg eller stå opp for meg selv, noe som har ført til at jeg i dag alltid er i forsvarsposisjon og kan være vanskelig å leve med i blant. Jeg har ikke lett for å stole på andre eller slippe noen tett inn på meg, i en frykt for å bli såret, utnyttet eller at fortiden skal gjenta seg. Det har fått meg til å tvile så sterkt på meg selv at jeg til tider kan være min egen værste fiende. Selv om oppveksten har tatt fra meg mye, er jeg likevel takknemlig for alt jeg har i dag. Uten mine nærmeste hadde jeg neppe klart å stått her i dag på egne ben, og jeg vil alltid prioritere dem foran meg selv og alt annet.

De første årene av barndommen min skjønte jeg lite av hva som foregikk, og med årene som kom ble det noe jeg ble vant med. Ikke før jeg ble 18 år klarte jeg å kutte kontakt med personer som verken gir eller gjør meg noe bra. Det er enklere sagt enn gjort, spesielt når det er noen som har betydd noe for deg. Jeg ser tydelig i dag at de vedkommende jeg tidligere kalte «venner» ikke ønskte meg noe bra. Når man kun er god nok da noen trenger deg til noe eller vil ha noe fra deg, vil du klare deg mye bedre uten dem. Samme gjelder om man alltid er den som blir prioritert sist. Så naiv som jeg en gang var ble jeg en nikkedukke alle kunne bruke og herse med akkurat som det passet dem. Jeg ble manipulert til å tro at jeg ikke var verdt noe uten dem, og hver gang jeg prøvde å stå opp mot dem ble det et helvete hvor jeg fikk slengt etter meg at jeg var et dårlig menneske. Jeg glemmer aldri de stygge ordene som ble rettet mot meg. Alt jeg gikk gjennom og måten jeg ble behandlet på har ødelagt mye for meg. Etter å bli behandlet dårlig over lang tid, begynner man til slutt å behandle seg dårlig selv. Det positive ble lite synlig og komplementer ble noe jeg aldri trodde på eller tok til meg. Ikke at det hjalp så mye da de rundt meg alltid prøvde å vri på det positive og gode jeg fikk om til noe negativt og frekt. Da ingen ville meg bra, måtte jeg finne troen på meg selv og begynne å behandle meg selv bedre. Ingen skal noen gang få meg til å føle meg slik igjen - så usikker, mislykket, alene og verdiløs.

For snart 3 år siden klarte jeg å overvinne spiseforstyrrelsen. Eller anoreksia for å være mer spesifikk. En spisevegring og et forvrengt selvbilde. Jeg hadde aldri bulimi, kun bulimiske tendenser som kan framkalle oppkast. Det var en evig lang kamp, og det er fortsatt noe jeg må jobbe med for å ikke ramle tilbake. Jeg vil på ingen måte skape en vinkling mot kroppspress, og vil derfor unngå å nevne både vekt og BMI på det laveste sammenlignet med i dag. Det eneste jeg ønsker å utdype er at tankegangen fortsatt kan dukke opp og at det handler om mye mer enn det å bare være undervektig. Tallet på vekten og hvordan jeg så meg selv kontrollerte meg lenge, men det er ikke det som skal bestemme hvem man er. Uansett hvordan man ser ut og hvilken kropp man har, vil man alltid strebe etter det man ikke har. Det er derfor viktig å akseptere den du er, og heller jobbe hardt for å oppnå sunne mål og endringer du ønsker. Når det kommer til angst og depresjon er det ikke noe som er lett å bli kvitt eller som man bare kan «legge på hylla». Det er noe man mer eller mindre må lære seg å leve med, og den veien kan være lang og ikke minst vanskelig. Man må godta at det er der, og vite at det kan dukke opp når som helst og hvor som helst. Både angst og depresjon kan skape sterke følelser av frykt og panikk, og en uovervinnelig smerte i kroppen som er vanskelig å forklare. Det har satt mange begrensninger for meg i livet: Det har tatt fra meg gleden i å være spontan og full av energi. Det har tatt fra meg gleden til å gjøre og føle noe nytt som kan gjøre meg lykkelig, og det har latt meg overgått vennene mine. Det har tatt fra meg en rekke med opplevelser og muligheter, og det har latt meg måtte sette drømmer og lidenskaper på vent.

Jeg hører mange si at det er synd i de som mobber andre fordi de selv må ha det vanskelig eller sliter med noe, men da unner jeg dem ingenting annet enn å kjenne på hvordan det er å være et mobbeoffer som må gå gjennom en jævlig hverdag. Ikke minst alle konsekvensene og skadene det kan gi. Alle vet hvordan samfunnet er i dag, men hvordan et menneske kan godta å se at andre begår så ondskapsfulle og egoistiske handlinger er helt på trynet. Hvordan kan et menneske stå på sidelinjen å se at et annet menneske har det vondt og blir behandlet som dritt? Og hvorfor er det nesten ingen som verken vil eller tørr å gripe inn? Å høre at en skole har nulltoleranse for mobbing betyr ingenting når det ikke blir gjort noe med det i praksis. Ingen skal finne seg i å bli mobbet eller behandlet dårlig, og ingen har tillatelse til å mobbe eller behandle andre dårlig. Hadde jeg noen gang slengt med kjeften og følt meg komfortabel med det, både åpent og skjult, hadde jeg ikke klart å stått opp for meg selv i dag. Det gjelder like mye blant voksne, som blant barn og unge.

I dag sitter jeg med tanken og følelsen av å ha mistet flere år av livet mitt. Jeg har «eksistert» som mange kaller det, men jeg fikk aldri muligheten eller sjansen til å leve og nyte livet til det fulleste. Det ble tatt fra meg før jeg klarte å forstå hva som ble tatt fra meg. Veien til hvor jeg står i dag har vært lang og vanskelig. Flere ganger har jeg ønsket å gi opp og bare godtatt alt som det er. Om noen spør meg om jeg har det bra i dag, kan jeg ærlig si at jeg ikke vet hva jeg vil svare. Det har vært mange kamper å kjempe og på vegen har jeg tatt mange dårlige valg. Jeg ønsker ikke å gå noe dypere inn på detaljer akkurat nå, men det jeg angrer mest på er det som gikk utover mine nærmeste. Som den gangen jeg brått bestemte meg for å ikke spise og lot familien se meg forsvinne mer og mer for hver dag som gikk, både fysisk og sosialt. Alle mine sinneutbrudd, panikkanfall og tårer som jeg ikke klarte å kontrollere. Jeg mistet meg selv litt på vegen og sliter fremdeles litt med å finne meg selv, men ikke pokker om jeg skal tilbake til der jeg satt fast i flere år. Ikke pokker om jeg skal utsette mine nærmeste for noe lignende igjen heller. Aldri! Jeg kjemper fortsatt og jeg vil alltid kjempe, fordi jeg vet at det alltid er verdt det!

... Takk til deg om du faktisk tok deg tid til å lese alt dette! Planen var ikke å skrive så langt (selv hadde jeg nok falt av etter første avsnitt fordi jeg ikke eier tålmodighet), men det er rart hvordan det å bare sette ord på tanker og kaos, samtidig skrive det ned kan hjelpe og få en til å føle seg lettere på en eller annen måte. Jeg kan ikke si at jeg vet akkurat hvordan andre har det, og jeg hater selv når andre tror og påstår at de vet hvordan jeg har det. Det er likevel ingenting galt i å prøve å forstå eller i det minste la noen vite at man ikke er alene om å ha det vanskelig. Som jeg allerede har nevnt er ikke poenget mitt å søke etter sympati. Jeg har alltid hatt et ønske om å hjelpe andre, og den egenskapen kommer jeg alltid til å ville ha. // Jeg håper forresten at dette kan forklare hvorfor bloggingen min ikke har vært den beste, men jeg jobber med saken og forhåpentligvis vil det komme noen litt mer positive (kanskje litt overfladiske) innlegg fremover.

WINTER WONDERLAND

  • 19.02.2018, 22:50

Processed with VSCO with b1 preset Processed with VSCO with s2 preset

... with Torden!

Processed with VSCO with b1 preset Processed with VSCO with s2 preset



Når været er slik som det har vært de siste dagene hjemme på Voss, er vinteren en årstid jeg faktisk kan finne glede i. Jeg foretrekker å stå på slalåm om jeg først skal stå på ski, men i dag klarte både søsteren min og to av tantebarna mine å lokke meg med på langrenn. Slalåm har jeg stått aktivt på siden jeg var liten, men på langrenn er jeg langt i fra «født med ski på beina» og jeg kan tro noen fikk seg en liten latter sist gang da denne kløna klarte å kjøre rett i en grøft etter første nedoverbakke. Men da jeg ble møtt av Torden på veg ut dørene i dag, var det i grunn ikke noe vanskelig å si ja til å bli med lengre. Til dere som har spurt meg på Snapchat og Instagram, så er Torden hunden til søsteren min og mannen hennes. En 2,5 år gammel newfoundlandshund, som jeg er så heldig å få passe ganske ofte. I morgen vender jeg snuten tilbake til Bergen for noen dager, men på torsdag blir det endelig en etterlengtet langhelg med familien på Voss! ♥

DW: CLASSIC BLACK 'N SILVER

  • 09.02.2018, 19:00

Processed with VSCO with s2 preset Processed with VSCO with b1 preset

· DANIEL WELLINGTON ·

Processed with VSCO with s2 preset Processed with VSCO with b1 preset

Klokken 07.00 startet dagen min brått da en fugl fløy rett i vinduet på soverommet mitt, og det etter en natt med lite søvn og en time før vekkerklokken skulle ringe. Det første jeg faktisk gjorde var å gå ut for å sjekke om fuglen var ok, noe den forhåpentligvis var da jeg ikke så noe mer til den, og når jeg skulle inn å legge meg igjen fikk jeg så klart ikke til å sove mer. Da var det like greit å bare hoppe i dusjen og starte dagen med en gang. Videre var det å komme seg ut dørene på trening, etterfulgt av et møte jeg ikke kan røpe så mye om enda. Jeg gleder meg til å kunne fortelle om det, men i mellomtiden får det være bra nok å kunne være litt hemmelighetsfull. Over til det jeg egentlig hadde tenkt å vise dere i dag: Til bursdagen min i desember fikk jeg en klokke fra Daniel Wellington av mamma og pappa som jeg lenge har siklet etter. Jeg har allerede to klokker fra dette merket som jeg har vært veldig fornøyd med, og denne nyeste til samlingen må være min absolutte favoritt. Alt ved denne klokken er perfekt: Så enkel og tidløs, samtidig så elegant. Jeg har alltid vært en klokke person, og med en gang jeg ikke har noe på håndleddene mine føler jeg meg naken. Derfor har armbånd alltid vært en trygg ting å si man ønsker seg om noen spør. Klokken heter Classic Petite: Ashfield, og jeg har den i størrelse 32 mm og med detaljer i sølv! ♥

7 TING SOM IRRITERER MEG

  • 05.02.2018, 18:00

Processed with VSCO with a5 preset Processed with VSCO with b1 preset

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om 5 ting som irriterer meg, da jeg prøvde meg på en så kalt «30 days challenge» som det ikke ble noe mer av. Punktene jeg tok opp da handlet mest om oppførsel og holdninger hos andre mennesker som irriterer meg, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg fortsatt står for det jeg skrev. Siden det er en stund siden kan man vel også trygt si at det har dukket opp enda flere punkter over irritasjoner etter hvert som årene har gått. Ikke bare blant andre mennesker, men også generelt. Jeg velger som oftest å ha en positiv innstilling til det meste jeg møter på, men det sniker seg ikke unna at denne frøkna her også kan bli skikkelig irritert. Og blir jeg først irritert, har jeg lett for å irritere meg over alt mulig unødvendig. Heldigvis blir jeg sjeldent sint, da jeg vil påstå at sinne og irritasjon er to litt forskjellige ting. Men de få gangene jeg faktisk blir sint hjelper det ikke akkurat å få høre at «du er så søt når du sint». Da ber du om mer bråk.. Uansett, her kommer en liste med 7 ting som irriterer meg for øyeblikket, eller gjør meg «små-sinna» som niesa mi kaller det:

1. Når jeg smiler til noen og ikke får et smil tilbake - Er det så vanskelig å trekke litt på smilebåndene? Et lite smil og eventuelt et «hallo» eller «hei» koster ingenting, men det kan gi så mye. Jeg orker ikke å engasjere meg i slike overlegne personer, så neste gang det er en jeg kjenner eller vet hvem er som i ettertid sender meg melding eller prøver å kontakte meg igjen, skal jeg enkelt og greit bare svare «ok». Eller om jeg i det hele tatt gidder å svare. Og så har vi jo dem som totalt overser deg på gata i edru tilstand, men med en gang alkoholen begynner å kicke inn skal de være tidenes bestevenninne eller kompis. Jeg blir egentlig litt flau på deres vegne, om det er lov. #smilefjes

2. Personer som skal dokumentere absolutt ALT de holder på med 24/7 - Enten er det en treningsøkt, en smoothie, et svindyrt innkjøp, en spakveld med jentene eller en filmkveld med kjæresten som skal bli tatt bilde av. Gjør de det i det hele tatt for sin egen del, eller er det kun for å legge ut bilde av det på sosiale medier? Etterfølgt av proklamering, kleine sitater og hashtags som «lovemylife». Er det for å vise hvor flink man har vært eller hvor perfekt livet er? Jeg skjønner meg helt ærlig ikke på slike personer, og jeg tviler sterkt på at livet deres er slik de prøver å fremstille det. Hva med å leve i øyeblikket, og gjøre ting for sin egen del? Ikke misforstå: Jeg har ingenting i mot i å være fornøyd med livet sitt eller å poste slikt innimellom, men blir det for mye trykker jeg «unfollow» ganske kjapt.

3. Når noen synger på sanger de ikke kan - La meg gi dere to eksempel: 1. Når jeg er på et vorspiel og en sang jeg både liker og kan kommer på høyttalerne, så begynner det noen å synge med men de har verken peiling på teksten eller noe som helst av tonene. Jeg mener ikke at man må ha en bra sangstemme for å kunne synge med, men når det bare kommer helt tilfeldige ord i teite rekkefølger ødelegger det gleden av å kunne høre sangen. Kan du ikke teksten, ta heller å bare nynn på melodien eller syng med på det du faktisk kan. 2. Når jeg overhører noen som synger en sang gjentatte ganger som de tror de kan teksten på, men så er det overhodet ikke det som stemmer. De kan kanskje litt av melodien, men teksten? Nei. Plis ikke si jeg er den eneste som irriterer meg over dette?

4. Når folk jeg ikke har hatt kontakt med på flere år spør om tjenester - Greit nok om det er en venninne, men når det er personer som aldri ofret meg et smil eller en hyggelig kommentar som plutselig ber meg om å skaffe dem eller hjelpe dem med noe? For ikke mange uker siden tikket det inn en melding fra to «venner» fra min gamle hjemby som spurte om jeg kunne reklamere noe for dem på Instagram. Altså, hæ? Plutselig nå er jeg god nok til å bli kontaktet? Det kunne aldri i nærheten falt meg inn å be et menneske jeg har oversett og behandlet dårlig i flere år, om å gjøre meg en tjeneste. Samme når noen som ikkje kjenner meg eller knapt vet hvem jeg er lengre, tror de kjenner meg som person og vet hvordan jeg tenker og er. Selvom noen kanskje «kjente» eller visste hvem jeg var på ungdomsskolen eller videregående, betyr det ikke at de kjenner meg nå. Jeg var aldri verdt noe for dem, og for å være ærlig er ikke de verdt noe for meg i dag. Kanskje man skulle tenkt og oppført seg litt annerledes, så ville nok noen stilt opp. Jeg vet ikke om det er en bra eller dårlig ting å si, men det føles faktisk ganske godt å kunne si nei og farvel til de som en gang tok andre for gitt og behandlet andre verdi- og respektløst.

5. «Ikke for å være, men...» eller «Ikke frekt ment, men...» - Her er jeg langt i fra den eneste som blir irritert, men jeg klarer ikke å la være å ta med dette punktet. Hvorfor i det hele tatt starte (eller avslutte) en setning på den måten, når det lyser lang veg at det du har eller skal si ikke er ment på noen som helst fin måte? Du mente det kanskje ikke på en frekk måte for å ødelegge, eller du ville ikke si det på en frekk måte, men det er fortsatt drittslenging på en «falsk-snill-måte». Gode ord koster absolutt ingenting, og har du ikke noe fint å si kan du like godt holde kjeft. I det minste hold det for deg selv. Senest på onsdag fikk jeg kommentar slengt i trynet av en fremmed på trening: «Ikke for å være frekk, men du er altfor tynn til å trene så hardt. Det er ikke noe fint, du burde seriøst fått deg noen kilo ekstra på kroppen». Er det da jeg skal svare tilbake: «Ikke for å være frekk, men du burde begynne å trene mer»? NEI! Uansett, hvorfor? Så klart kommer folk med slike kommentarer for å være frekke, og selv om man pakker det inn på en «fin» måte er det fortsatt ikke noe hyggelig å høre.

6. At ord som for eksempel «depresjon», «angst» og «voldtekt» blir vannet ut - Det er stor forskjell på det å faktisk være deprimert og det å bare være litt nedfor. Så klart gjør det vondt å være trist, men å være trist er ikke en sykdom. Depresjon derimot, det kan være en alvorlig, samtidig usynlig sykdom. I dagens samfunn blir det ikke lett å få tak i eller hjelpe de som faktisk sliter med det, da det er blitt så enkelt å bare si at «jeg er deprimert» fordi man har en litt dårlig eller vanskelig periode. Jeg vil ikke henge ut noen personer, men det samme gjelder å lyve om voldtekt eller å komme med en påstand som at «jeg ble nesten voldtatt», men så var det bare noen som prøvde å flørte litt med deg på byen eller dro i døra til toalettet. Voldtekt er forferdelig, og spesielt forferdelig for de som blir utsatt for det. Verken depresjon eller voldtekt (og en rekke andre ting) er noe man lyver og snakker om for å få oppmerksomhet! 

7. Pelsindustrien og dere idioter som bruker ekte pels - Dette gjør meg ikke bare irritert eller frustrert, men også forbanna. Trenger du virkelig den parkasen med en hette av ekte pels, eller den skinnjakken som laget av ekte skinn? For ikke å snakke om Uggs? Det blir dobbeltmoralsk å si nei til pels, men fortsatt bruke skinn da skinn blir det samme som barbert pels. Samme gjelder for så vidt kosmetikk-industrier som bruker dyretesting, og de som finner underholdning eller glede i å se dyr bli mishandlet. Det blir også dobbeltmoralsk å si at man er i mot dyremishandling, samtidig som man nytter seg av og fremmer produkter fra merker som tester produktene sine på dyr. Dyrene skal være fri, ikke stengt inne i trange bur på grunn av pelsen sin eller mishandles som forsøksdyr. Dyr er ikke skapt fordi vi mennesker skal utnytte dem: De skal få leve sine egne liv, og har krav på både frihet og de mulighetene som ligger i deres natur!

... legg gjerne igjen en kommentar om hva som irriterer deg, eller om du irriterer deg over noe av det samme. // Ha en fin kveld! ♥

FAVORITES FROM NELLY.COM

  • 29.01.2018, 22:20

// ANNONSE: WWW.NELLY.COM



CALVIN KLEIN T-SHIRT & BAG | SUNGLASSES | BLACK HEELS | BLACK CROP HOODIE | BLACK JUMPSUIT

🌿 🌿 🌿

Akkurat nå kan dere få opptil hele 30% (!!) rabatt på alle NLY BRANDS med rabattkoden «NLY» ⇨ www.nelly.com // adlinks

Ha en fin uke! ♥

URBAN DECAY

  • 26.01.2018, 16:00

// PRODUKTENE ER IKKE SPONSET!
... til info for dem som klikker vinkel pga reklame! :)

Processed with VSCO with s2 preset Processed with VSCO with a5 preset

Processed with VSCO with a5 preset Processed with VSCO with s2 preset

Processed with VSCO with s2 preset Processed with VSCO with a5 preset

Jeg som liksom skulle gi bloggen en ny sjanse, men så *BAM* går det 5 dager uten et spor igjen.. Uansett, jeg prøver og jeg skal fortsatt ikke gi det helt opp. Som et lite «plaster på såret» eller hva jeg skal kalle det, tenkte jeg å komme med et lite sminketips til dere. Jeg er forresten ingen proff-fotograf, noe jeg så veldig tydelig da jeg prøvde å knipse bildene over. Jeg er heller ingen ekspert på sminke, selvom det er en interesse jeg brenner for. Samt mote. Alle produktene dere ser er fra URBAN DECAY - Et av mine favoritt sminkemerker, som samtidig ikke tester på dyr. Til hudsminke har jeg alltid foretrukket å bruke «tørre» produkter, spesielt pudderene fra bareMinerals, men da jeg testet ut disse for en stund tilbake ble jeg frelst. Jeg bruker fremdeles bareMinerals, men på dager jeg ikke orker å sminke med er Naked Skin: One & Done Hybrid Complexion Perfector perfekt. Den både pleier huden, samtidig som den gir en nydelig glød til ansiktet. Naked Skin: Weightless Concealer er min favoritt concealer etter bareMinerals sin «bareSkin Concealer». Fordelen med denne fra Urban Decay, er at den er halve prisen. Jeg sliter heldigvis ikke så mye med kviser så denne bruker jeg mest til highlight under øynene, litt på nesen og i pannen da pudder/foundation dekker det jeg ønsker. Og så er det Beached Bronzer - I forhold til tidligere solpudder jeg har brukt er denne litt mer kremaktig, noe jeg i starten faktisk var litt skeptisk til, men den er perfekt til å konturere ansiktet med. Om dere registrerer dere på Urban Decay sin nettside nå, får dere 10% rabatt på hele første bestilling. // Ellers ønsker jeg dere en god helg! ♥

GAME ON AGAIN

  • 21.01.2018, 22:05

GOODBYE 2017 | HELLO 2018



Jeg forsvant plutselig, igjen.. Fra bloggen, og generelt alt av mine offentlige brukere på ulike sosiale medier. Hvorfor? Nei, si det. Godt spørsmål, samtidig et ganske privat spørsmål jeg ikke ønsker å ta opp for øyeblikket. Jeg har likevel ikke klart å slette bloggen, og jeg skal prøve å gi det en helt ny sjanse. Føler meg bare dummere og dummere for hver gang jeg er borte, men denne gangen vil jeg virkelig prøve å få det til. Uten å tenke på hva andre vil tro, si og mene. Jeg har så mye jeg ønsker å dele, men klarer ikke alltid å finne de riktige ordene. Og bare tanken på at hvem som helst kan lese det jeg skriver har freaket meg ut. Jeg har allerede postet noen innlegg på denne bloggen (som jeg forresten har bestemt meg for å ikke slette), men det ble ikke akkurat så mange flere enn det. Behovet mitt for å skrive er fortsatt til stede, og interessen min for foto har heller ikke blitt noe mindre. // Utenom det vil jeg (på litt etterskudd) ønske dere et godt nyttår! ♥

LATE NIGHT MOODBOARD

  • 27.11.2017, 21:50





Ingen bedre kombinasjon enn Tumblr og Spotify! ♥ // Designet er fortsatt under oppussing, og bloggen er snart oppe og går igjen!

BLACK 'N WHITE FAVORITES

  • 29.10.2017, 20:00

// ANNONSE: WWW.NELLY.COM



BLACK COAT | COLLEGE SWEATER | LEATHER SKIRT | LEE T-SHIRT | SNEAKERS | WIRELESS EARPLUGS | GREY COAT

🌿 🌿 🌿

· HALLOWEEN TREAT ·
20% off everything by using the code: «TREAT» ⇨ WWW.NELLY.COM
Applies to October 31st, at 12.00 (CET)! ♥ // adlinks

TODAY'S ESSENTIALS

  • 25.09.2017, 11:55



... and a little update: Den siste uken har ikke inneholdt annet enn et fullt kjør hele tiden. Gøy er det, men stress er det også. Tirsdagskveld kom jeg tilbake til Bergen etter en ganske så bra langhelg med familien på Voss. Jeg møtte også min kjære bestevenninne Eline som jeg ser altfor sjeldent for tiden. Heldigvis bor vi ikke mer enn litt over en time med tog fra hverandre, og når vi møtes er kontakten akkurat som at vi var med hverandre dagen før. Av alle ting gikk vi på kino ene kvelden for å se IT, noe jeg ikke burde ettersom jeg har hatt en skrekk for klovner siden tidlig barndom. Samme gjelder porselensdukker, men likevel måtte jeg laste ned og se Annabelle også. Noen ganger lurer jeg på hvordan hodet mitt fungerer når jeg frivillig vil pine meg gjennom skumle filmer. Men har jeg fått med meg den første, må jeg få med meg oppfølgeren, noe som vil si at jeg og Eline vil ende opp med å se del 2 av IT som kommer i løpet av 2018. Ellers er programmet ganske tettpakket denne uken også, og jeg kan ikke annet enn å se frem til en frihelg allerede. // Jeg håper dere får en fin uke! ♥

8 THINGS | THIS FALL

  • 15.09.2017, 15:05



I stedet for «10 ting jeg vil gjøre i ...» har jeg satt opp 8 mål jeg skal gjennomføre denne høsten. Setter jeg meg for høye og ikke minst for mange mål, vet jeg veldig godt at jeg kommer til å ende opp med å bli skuffet over meg selv om jeg ikke klarer å gjennomføre alt. Noen av målene er jeg allerede i gang med, og innen desember skal alt være gjennomført! Det er ingen tvil om at sommeren er over, og den første høstmåneden er i gang. Håper bare på at det blir fint høstvær, men med dårlig vær ute kommer gleden av å være inne.

🍃  1. BLI FERDIG MED ALL INNREDNING AV LEILIGHETEN: I den nye leiligheten har jeg og en venninne hvert vårt soverom, i tillegg til et fellesareal som består av kjøkken, stue, bad og gang. Vi er allerede godt i gang, men det er fortsatt litt som må ordnes før det blir drømmeleiligheten. De største møblene er på plass, og soverommene våre er så og si ferdig. Det er vel egentlig kun noen hyller og bilder vi må få opp på veggene, og et par små ting til. Når alt dette er på plass skal jeg prøve å lage en liten «Apartment Tour»!

🍂  2. FÅ OVERSIKT OG OPPDATERE GARDEROBEN MIN: Det er virkelig på tide å ta en stor (!!) opprydning av alle klærne mine, og generelt alt jeg eier av sko, sminke og andre ting som befinner seg på rommet mitt. Klesskapet mitt er dessverre litt for lite i forhold til mengden klær jeg eier, så å få solgt og gitt bort litt av det jeg ikke bruker er planen. Samtidig vil jeg oppdatere garderoben med litt nye høstklær, og for at det skal kunne skje må noe bort. Jeg har blitt mer sikker på stilen min og hvilke klær jeg liker, så ser frem til å kunne kle meg med lag på lag og bli mer kreativ i klesstilen igjen. Pakke bort alt av sommerklær og finne frem det gode og varme. Organisere alle skuffer og hyller, og gjøre det mer oversiktlig slik at det blir enklere å finne frem det jeg trenger når jeg faktisk trenger det.

🍃  3. KOSTHOLD: Kostholdet mitt har ikke akkurat vært noe å skryte av den siste tiden. Jeg får i meg nok mat i løpet av en uke for å ikke gå ned i vekt igjen, men jeg glemmer ofte å ta meg tid til å spise. Et frokost-menneske har jeg aldri vært, men det er ikke sunt å starte med sitt første måltid kl. 14.00 eller nærmer 15.00. Fremover skal jeg ha fått i meg noe lite som gir energi før kl. 12.00 hver dag, og ikke minst starte hver dag med et glass kaldt vann. Middag er egentlig det måltidet jeg setter størst pris på, og vil derfor bli flinkere til å lage (helst fra bunnen av) og ikke minst spise middag hver dag. Selv om jeg kan være totalt amøbe på kjøkkenet i blant, er interessen min for matlaging på veg oppover, så kanskje jeg kan inspirere dere med noen sunne (og litte mindre sunne) oppskrifter.

🍂  4. CAFÉ MED VENNER OG VENNINNEKVELDER: Nå som programmet mitt ikke er like fullt som det var i sommer, har jeg endelig tid til å fylle kalenderen min med venninnekvelder og café-besøk. Noen uker vil nok være en del travlere enn andre, men planlegger man tiden blir det mye enklere å få tid til det man ønsker. I det siste har jeg vært en sucker for frappe med belgisk sjokolade, men bør vel snart bytte ut iskaffen med en varmere favoritt. Det å bare prate med noen nære venner om alt og ingenting er uansett ren terapi i seg selv. Ellers slår det aldri feil med en spille- eller filmkveld med venninnegjengen, gjerne med noe digg å spise og litt vin i glasset.

🍃  5. SLAPPE AV OG STRESSE MINDRE: Dette er enklere sagt enn gjort, spesielt da jeg stresser av den minste ting. Jeg skal derfor prøve å sette av hver søndag til hjemmespa og kvalitetstid for meg selv. Tenne duftlys, finne frem favorittene blant hudpleieprodukt, og i det minste prøve å la skuldrene senke og kjenne på stillheten. Deretter slå meg ned i sofaen foran TV-en med en god film eller serie.

🍂  6. GÅ TIL INNKJØP AV VINTERJAKKE OG SKO: Helst en jakke som faktisk holder meg varm, og noen gode sko som ikke er hvite sneakers. Jeg er kresen på klær og sko, så håper på å finne noe fint jeg virkelig liker og trives å gå med, samtidig ikke er altfor dyrt. Det blir forhåpentligvis en parkas med fuskepels og et par svarte eller mørkegrå (om ikke lysegrå med hvite skolisser) Lace Boots lignende Timberland eller Dr.Martens. Sneakers skal uansett ikke brukes daglig denne høsten, og i hvert fall ikke til vinteren!

🍃  7. KOMME INN I GODE TRENINGSRUTINER: For meg gir høsten mer tid og motivasjon til trening, og opp i alt arbeid og stress er det godt å kunne ta et avbrekk med en liten joggetur eller en tur innom treningssenteret. Jeg har medlemskap på Nr.1 Fitness, og i tillegg er det fine muligheter til å trene ute i området jeg bor i. Mitt første mål er å trene minst tre ganger i uken, og etter hvert øke opp mot minst fem ganger i uken. Når det kommer til hvilken type trening, vil jeg fokusere på hele kroppen og da vil det gå i både kondisjon og styrke, samt teknikktrening og mer fokus på dansing. Noe som gir meg en ekstra motivasjon om høsten, er at jeg kan jobbe frem mot nyttår for å sette meg nye mål igjen og se tilbake på fremgangen. Kroppen bli sterkere og motivasjonen holder seg oppe!

🍂  8. HALLOWEEN / INNFLYTNINGSFEST: Dette punktet blir vel ikke et mål, heller mer noe å se frem til. Halloween nærmer seg og temafester er noe jeg alltid synes er gøy. Det å kle meg ut har jeg likt siden jeg var liten, og det å kunne gjøre det sammen med venner når det er en anledning for det sier jeg sjeldent nei til. Jeg har allerede idéen til hva jeg skal være i år delvis klar, men vil ikke si noe om det før kvelden nærmer seg. Angående innflytningsfest, er det noe ingen av oss har hatt tid til enda, men den tid kommer.

... og så håper jeg snøen kan begynne å falle i slutten av november når det nærmer seg advent, desember og juletider! ♥

PEEL OFF MASK + BALANCING CREAM

  • 11.09.2017, 19:20

Processed with VSCO with a5 preset

JORGOBÉ: BLACK PEEL OFF MASK
WHITE TEA BALANCING CREAM

Processed with VSCO with a5 preset

Processed with VSCO with a5 preset

Vet ikke hvorfor, men akkurat i dag har jeg hatt skikkelig søndagsfølelse, og i skrivende stund sitter jeg godt plantet i sofaen med min favoritt ansiktsmaske og Bebe Rexha på høyttalerne. Samt et stort glass med Pepsi Max og isbiter.. Diskusjonen om hvordan Peel Off-masken fra JORGOBÉ funker bra eller ikke er evig lang, men personlig tror jeg det er noe man selv må teste ut og erfare. Jeg har lest omtaler om hvor mye noen elsker den, samtidig som jeg har lest omtaler om hvor mye andre ikke liker den i det hele tatt. For mitt ansikt må det bli førstnevnte. Jeg har prøvd en rekke med ulike Peel Off-masker, men ingen har funket like bra til mitt ansikt som denne. Vi har alle ulik type hud, så hva som er bra for min hud er nødvendigvis ikke bra din hud. Denne hjelper meg spesielt mot kviser og urenheter, samtidig som den renser porer og matter ned fet hud. I tillegg til denne ansiktsmasken har jeg en ansiktskrem fra samme merket som jeg påfører etter å ha brukt ansiktsmasken. Den gir næring og god fuktighet til huden min, og i følge det som står på nettsidene til JorgObé skal denne ansiktskremen regulere seg til hvilken hudtype man har. Siden jeg har vært så fornøyd med begge desse produktene, vurderer jeg å teste ut Refreshing Scrub Mask som består både av en skrubbekrem og ansiktsmaske. Du kan lese mer om hvordan man bruker de ulike produktene på JorgObé sin nettbutikk. Og før jeg glemmer å nevne det: JorgObé tester ikke på dyr! ♥

SNEAK PEEK: THE PERFECT HOODIE

  • 10.09.2017, 21:20



Hoodien er fra FILA (adlink) // Håper dere får en fin uke! ♥

BACK TO REALITY

  • 01.09.2017, 20:50

Processed with VSCO with a5 preset

Processed with VSCO with a5 preset

Etter flere måneder borte fra bloggen er det vanskelig å finne ut hvordan jeg skal starte et blogginnlegg. Jeg klarer ikke å bli enig med meg selv om hvilken blogger jeg ønsker å være, og hvilken type blogg jeg ønsker å ha. Generelt hater jeg å kalle meg selv for en «blogger». Jeg vil dele mer av den egentlige meg som faktisk sitter bak skjermen og skriver. Tanker og meninger, både tilfeldig og planlagt. Samtidig vil jeg dele litt mer overfladiske ting som mote, skjønnhet, interiør, musikk, trening, osv.. Det handler ikke om at jeg vil fremme eller forsterke den materialistiske verdenen vi bor i eller presset mot det «perfekte liv», men når det er noe man interesserer seg for synes jeg det er dumt at man blir stempla på grunn av det. Jeg er langt i fra perfekt, og i blant føles det ikke godt nok å bare være seg selv. Men hvor har tiden blitt av i det siste? Eller hvor har det blitt av meg den siste tiden? Jeg har endelig fått flyttet ut fra kollektivet jeg har bodd i ett år nå, og flyttet inn i en mye mer trivelig leilighet som ligger litt utenfor Bergen Sentrum. En liten «Apartment Tour» har jeg faktisk i planene, eller i det minste vise noen interiør detaljer. Å bli en fulltidsblogger akkurat nå vil nok bli litt vanskelig, men det føles ganske bra å kjenne tastaturet ryke under fingrene mine igjen mens musikken durer på fullt i bakgrunnen! ♥

Om meg

Marie Gjernes

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design and coding by KvDesign - www.kvdesign.no