hits

MARIE GJERNES

Jeg vil aldri fle meg slik igjen!

  • 21.02.2018, 22:50

Jeg har lenge vurdert om jeg skal poste dette eller ikke. Om jeg i det hele tatt trr trykke lagre og publiser, og ikke bare lagre som utkast som jeg har gjort gang p gang. Jeg har vrt redd for hva folk vil tro og mene, og eventuelt hva folk vil si eller kommentere. Jeg vet ikke om jeg kommer til angre eller ikke. Jeg kan s klart slette dette innlegget etter hvert, men nr det frst har vrt publisert p bloggen vil jeg tippe det er noen som har ftt det med seg. Og de noen har jeg dessverre ingen kontroll p hvem er. Men hvorfor skal jeg holde kjeft nr jeg faktisk har noe si? Hvordan skal noen vite hvem og hva jeg er om jeg ikke trr snakke opp for meg selv? Jeg har gjort mange tabber og feil i livet mitt, men en av de strste er ha latt meg blitt krenket og trkket p. Samtidig trodd at jeg fortjente det og ikke turt sagt et ord. Jeg vet egentlig ikke helt hvor eller hvordan jeg skal starte, og for vre rlig kjenner jeg at dette kommer til bli vanskelig skrive. Det og bare prve sette ord p alle tankene og flelsene for seg selv er vanskelig, men det er spesielt vanskelig da det er noe jeg faktisk nsker fortelle. Ikke som et rop om oppmerksomhet eller hjelp, men som erfaringer jeg hper kan hjelpe andre i lignende situasjon. Eller i det minste hjelpe noen med forst. Gjerne utenforstende. I det siste har ting gtt helt feil veg. Jeg har tidligere nevnt at jeg skriver nr jeg vil, har tid og inspirasjon til det, men i det siste har ingen av de delene vrt til stede. Jeg vkner opp med en stor klump i halsen og flelsen av at alt kommer til g skikkelig galt. En flelse som er langt i fra noe god. Hodet eksploderer av vonde tanker, minner og flelser, og det gjr meg bde sliten, trist og redd. I tillegg til flelsen av ha null makt og kontroll over mitt eget liv. Str p sidelinjen og ser at alt gr til helvete. En urettferdig skyldflelse over at alt galt er min feil, og at det er ingenting jeg kan gjre med det. Aller mest har jeg lyst til bare stenge meg inne alene. Lse meg langt bort fra alt og alle rundt meg. Hadde noen lagt merke til meg dersom jeg forsvant? Det handler ikke om at jeg synes synd p meg selv, og jeg sitter verken med noe sympati eller empati over for meg selv. Det endrer likevel ikke det faktumet at det gjr vondt. Ikke bare som et mentalt kaos, men det pvirker ogs kroppen fysisk nr det har gtt s langt som det har over flere r. Jeg unner ingen sitte fast med dette, uansett hvor ofte du fr hre at du fortjener det.

At jeg har slitt med depresjon, angst og spiseforstyrrelse over flere r er ikke noe legge skjul p, men det har fortsatt ikke ftt meg til hate livet. Verken mitt eget liv og livet generelt. Det er dager jeg har det bra, faktisk veldig bra, men tallet p det omvendte blir dessverre strre. Nettene er lange, men dagene er verre. Hver gang jeg tar meg selv i vre glad eller har det bra, kommer det en frykt som venter p at alt skal g galt igjen. Jeg savner lykken og gleden uten baktanker som gir mening med livet. Det glimter til, men som oftest fles ting ganske tomt. De tre diagnosene jeg har ftt fra ulike leger og psykologer er ikke sykdommer i seg selv, men symptom p noe annet verken jeg eller leger vet hva er. Utenom at det stammer fra en vanskelig og tff oppvekst med mobbing, vold, utestenging, hersing, trakassering, tvang og trusler. Bde direkte, indirekte, pent og skjult. Fortrengte opplevelser fra barndommen og de tidligste ungdomsrene har sltt meg hardt i trynet gjennom rene, og jeg sitter bde med svake og sterke minner av ting jeg helst vil glemme og fortrenge for alltid. Jeg har prvd, men det funket drlig.. Alt startet allerede fr jeg hadde muligheten til verken forsvare meg eller st opp for meg selv, noe som har frt til at jeg i dag alltid er i forsvarsposisjon og kan vre vanskelig leve med i blant. Jeg har ikke lett for stole p andre eller slippe noen tett inn p meg, i en frykt for bli sret, utnyttet eller at fortiden skal gjenta seg. Det har ftt meg til tvile s sterkt p meg selv at jeg til tider kan vre min egen vrste fiende. Selv om oppveksten har tatt fra meg mye, er jeg likevel takknemlig for alt jeg har i dag. Uten mine nrmeste hadde jeg neppe klart sttt her i dag p egne ben, og jeg vil alltid prioritere dem foran meg selv og alt annet.

De frste rene av barndommen min skjnte jeg lite av hva som foregikk, og med rene som kom ble det noe jeg ble vant med. Ikke fr jeg ble 18 r klarte jeg kutte kontakt med personer som verken gir eller gjr meg noe bra. Det er enklere sagt enn gjort, spesielt nr det er noen som har betydd noe for deg. Jeg ser tydelig i dag at de vedkommende jeg tidligere kalte venner ikke nskte meg noe bra. Nr man kun er god nok da noen trenger deg til noe eller vil ha noe fra deg, vil du klare deg mye bedre uten dem. Samme gjelder om man alltid er den som blir prioritert sist. S naiv som jeg en gang var ble jeg en nikkedukke alle kunne bruke og herse med akkurat som det passet dem. Jeg ble manipulert til tro at jeg ikke var verdt noe uten dem, og hver gang jeg prvde st opp mot dem ble det et helvete hvor jeg fikk slengt etter meg at jeg var et drlig menneske. Jeg glemmer aldri de stygge ordene som ble rettet mot meg. Alt jeg gikk gjennom og mten jeg ble behandlet p har delagt mye for meg. Etter bli behandlet drlig over lang tid, begynner man til slutt behandle seg drlig selv. Det positive ble lite synlig og komplementer ble noe jeg aldri trodde p eller tok til meg. Ikke at det hjalp s mye da de rundt meg alltid prvde vri p det positive og gode jeg fikk om til noe negativt og frekt. Da ingen ville meg bra, mtte jeg finne troen p meg selv og begynne behandle meg selv bedre. Ingen skal noen gang f meg til fle meg slik igjen - s usikker, mislykket, alene og verdils.

For snart 3 r siden klarte jeg overvinne spiseforstyrrelsen. Eller anoreksia for vre mer spesifikk. En spisevegring og et forvrengt selvbilde. Jeg hadde aldri bulimi, kun bulimiske tendenser som kan framkalle oppkast. Det var en evig lang kamp, og det er fortsatt noe jeg m jobbe med for ikke ramle tilbake. Jeg vil p ingen mte skape en vinkling mot kroppspress, og vil derfor unng nevne bde vekt og BMI p det laveste sammenlignet med i dag. Det eneste jeg nsker utdype er at tankegangen fortsatt kan dukke opp og at det handler om mye mer enn det bare vre undervektig. Tallet p vekten og hvordan jeg s meg selv kontrollerte meg lenge, men det er ikke det som skal bestemme hvem man er. Uansett hvordan man ser ut og hvilken kropp man har, vil man alltid strebe etter det man ikke har. Det er derfor viktig akseptere den du er, og heller jobbe hardt for oppn sunne ml og endringer du nsker. Nr det kommer til angst og depresjon er det ikke noe som er lett bli kvitt eller som man bare kan legge p hylla. Det er noe man mer eller mindre m lre seg leve med, og den veien kan vre lang og ikke minst vanskelig. Man m godta at det er der, og vite at det kan dukke opp nr som helst og hvor som helst. Bde angst og depresjon kan skape sterke flelser av frykt og panikk, og en uovervinnelig smerte i kroppen som er vanskelig forklare. Det har satt mange begrensninger for meg i livet: Det har tatt fra meg gleden i vre spontan og full av energi. Det har tatt fra meg gleden til gjre og fle noe nytt som kan gjre meg lykkelig, og det har latt meg overgtt vennene mine. Det har tatt fra meg en rekke med opplevelser og muligheter, og det har latt meg mtte sette drmmer og lidenskaper p vent.

Jeg hrer mange si at det er synd i de som mobber andre fordi de selv m ha det vanskelig eller sliter med noe, men da unner jeg dem ingenting annet enn kjenne p hvordan det er vre et mobbeoffer som m g gjennom en jvlig hverdag. Ikke minst alle konsekvensene og skadene det kan gi. Alle vet hvordan samfunnet er i dag, men hvordan et menneske kan godta se at andre begr s ondskapsfulle og egoistiske handlinger er helt p trynet. Hvordan kan et menneske st p sidelinjen se at et annet menneske har det vondt og blir behandlet som dritt? Og hvorfor er det nesten ingen som verken vil eller trr gripe inn? hre at en skole har nulltoleranse for mobbing betyr ingenting nr det ikke blir gjort noe med det i praksis. Ingen skal finne seg i bli mobbet eller behandlet drlig, og ingen har tillatelse til mobbe eller behandle andre drlig. Hadde jeg noen gang slengt med kjeften og flt meg komfortabel med det, bde pent og skjult, hadde jeg ikke klart sttt opp for meg selv i dag. Det gjelder like mye blant voksne, som blant barn og unge.

I dag sitter jeg med tanken og flelsen av ha mistet flere r av livet mitt. Jeg har eksistert som mange kaller det, men jeg fikk aldri muligheten eller sjansen til leve og nyte livet til det fulleste. Det ble tatt fra meg fr jeg klarte forst hva som ble tatt fra meg. Veien til hvor jeg str i dag har vrt lang og vanskelig. Flere ganger har jeg nsket gi opp og bare godtatt alt som det er. Om noen spr meg om jeg har det bra i dag, kan jeg rlig si at jeg ikke vet hva jeg vil svare. Det har vrt mange kamper kjempe og p vegen har jeg tatt mange drlige valg. Jeg nsker ikke g noe dypere inn p detaljer akkurat n, men det jeg angrer mest p er det som gikk utover mine nrmeste. Som den gangen jeg brtt bestemte meg for ikke spise og lot familien se meg forsvinne mer og mer for hver dag som gikk, bde fysisk og sosialt. Alle mine sinneutbrudd, panikkanfall og trer som jeg ikke klarte kontrollere. Jeg mistet meg selv litt p vegen og sliter fremdeles litt med finne meg selv, men ikke pokker om jeg skal tilbake til der jeg satt fast i flere r. Ikke pokker om jeg skal utsette mine nrmeste for noe lignende igjen heller. Aldri! Jeg kjemper fortsatt og jeg vil alltid kjempe, fordi jeg vet at det alltid er verdt det!

... Takk til deg om du faktisk tok deg tid til lese alt dette! Planen var ikke skrive s langt (selv hadde jeg nok falt av etter frste avsnitt fordi jeg ikke eier tlmodighet), men det er rart hvordan det bare sette ord p tanker og kaos, samtidig skrive det ned kan hjelpe og f en til fle seg lettere p en eller annen mte. Jeg kan ikke si at jeg vet akkurat hvordan andre har det, og jeg hater selv nr andre tror og pstr at de vet hvordan jeg har det. Det er likevel ingenting galt i prve forst eller i det minste la noen vite at man ikke er alene om ha det vanskelig. Som jeg allerede har nevnt er ikke poenget mitt ske etter sympati. Jeg har alltid hatt et nske om hjelpe andre, og den egenskapen kommer jeg alltid til ville ha. // Jeg hper forresten at dette kan forklare hvorfor bloggingen min ikke har vrt den beste, men jeg jobber med saken og forhpentligvis vil det komme noen litt mer positive (kanskje litt overfladiske) innlegg fremover.

WINTER WONDERLAND

  • 19.02.2018, 22:50

Processed with VSCO with b1 preset Processed with VSCO with s2 preset

... with Torden! ❄️

Processed with VSCO with b1 preset Processed with VSCO with s2 preset



Nr vret er slik som det har vrt de siste dagene hjemme p Voss, er vinteren en rstid jeg faktisk kan finne glede i. Jeg foretrekker st p slalm om jeg frst skal st p ski, men i dag klarte bde ssteren min og to av tantebarna mine lokke meg med p langrenn. Slalm har jeg sttt aktivt p siden jeg var liten, men p langrenn er jeg langt i fra fdt med ski p beina og jeg kan tro noen fikk seg en liten latter sist gang da denne klna klarte kjre rett i en grft etter frste nedoverbakke. Men da jeg ble mtt av Torden p veg ut drene i dag, var det i grunn ikke noe vanskelig si ja til bli med lengre. Til dere som har spurt meg p Snapchat og Instagram, s er Torden hunden til ssteren min og mannen hennes. En 2,5 r gammel newfoundlandshund, som jeg er s heldig f passe ganske ofte. I morgen vender jeg snuten tilbake til Bergen for noen dager, men p torsdag blir det endelig en etterlengtet langhelg med familien p Voss! ♡

DW: CLASSIC BLACK 'N SILVER

  • 09.02.2018, 19:00

Processed with VSCO with s2 preset Processed with VSCO with b1 preset

 DANIEL WELLINGTON

Processed with VSCO with s2 preset Processed with VSCO with b1 preset

Klokken 07.00 startet dagen min brtt da en fugl fly rett i vinduet p soverommet mitt, og det etter en natt med lite svn og en time fr vekkerklokken skulle ringe. Det frste jeg faktisk gjorde var g ut for sjekke om fuglen var ok, noe den forhpentligvis var da jeg ikke s noe mer til den, og nr jeg skulle inn legge meg igjen fikk jeg s klart ikke til sove mer. Da var det like greit bare hoppe i dusjen og starte dagen med en gang. Videre var det komme seg ut drene p trening, etterfulgt av et mte jeg ikke kan rpe s mye om enda. Jeg gleder meg til kunne fortelle om det, men i mellomtiden fr det vre bra nok kunne vre litt hemmelighetsfull. Over til det jeg egentlig hadde tenkt vise dere i dag: Til bursdagen min i desember fikk jeg en klokke fra Daniel Wellington av mamma og pappa som jeg lenge har siklet etter. Jeg har allerede to klokker fra dette merket som jeg har vrt veldig fornyd med, og denne nyeste til samlingen m vre min absolutte favoritt. Alt ved denne klokken er perfekt: S enkel og tidls, samtidig s elegant. Jeg har alltid vrt en klokke person, og med en gang jeg ikke har noe p hndleddene mine fler jeg meg naken. Derfor har armbnd alltid vrt en trygg ting si man nsker seg om noen spr. Klokken heter Classic Petite: Ashfield, og jeg har den i strrelse 32 mm og med detaljer i slv! ♡

7 TING SOM IRRITERER MEG

  • 05.02.2018, 18:00

Processed with VSCO with a5 preset Processed with VSCO with b1 preset

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om 5 ting som irriterer meg, da jeg prvde meg p en s kalt 30 days challenge som det ikke ble noe mer av. Punktene jeg tok opp da handlet mest om oppfrsel og holdninger hos andre mennesker som irriterer meg, og jeg kan med hnden p hjertet si at jeg fortsatt str for det jeg skrev. Siden det er en stund siden kan man vel ogs trygt si at det har dukket opp enda flere punkter over irritasjoner etter hvert som rene har gtt. Ikke bare blant andre mennesker, men ogs generelt. Jeg velger som oftest ha en positiv innstilling til det meste jeg mter p, men det sniker seg ikke unna at denne frkna her ogs kan bli skikkelig irritert. Og blir jeg frst irritert, har jeg lett for irritere meg over alt mulig undvendig. Heldigvis blir jeg sjeldent sint, da jeg vil pst at sinne og irritasjon er to litt forskjellige ting. Men de f gangene jeg faktisk blir sint hjelper det ikke akkurat f hre at du er s st nr du sint. Da ber du om mer brk.. Uansett, her kommer en liste med 7 ting som irriterer meg for yeblikket, eller gjr meg sm-sinna som niesa mi kaller det:

1. Nr jeg smiler til noen og ikke fr et smil tilbake - Er det s vanskelig trekke litt p smilebndene? Et lite smil og eventuelt et hallo eller hei koster ingenting, men det kan gi s mye. Jeg orker ikke engasjere meg i slike overlegne personer, s neste gang det er en jeg kjenner eller vet hvem er som i ettertid sender meg melding eller prver kontakte meg igjen, skal jeg enkelt og greit bare svare ok. Eller om jeg i det hele tatt gidder svare. Og s har vi jo dem som totalt overser deg p gata i edru tilstand, men med en gang alkoholen begynner kicke inn skal de vre tidenes bestevenninne eller kompis. Jeg blir egentlig litt flau p deres vegne, om det er lov. #smilefjes

2. Personer som skal dokumentere absolutt ALT de holder p med 24/7 - Enten er det en treningskt, en smoothie, et svindyrt innkjp, en spakveld med jentene eller en filmkveld med kjresten som skal bli tatt bilde av. Gjr de det i det hele tatt for sin egen del, eller er det kun for legge ut bilde av det p sosiale medier? Etterflgt av proklamering, kleine sitater og hashtags som lovemylife. Er det for vise hvor flink man har vrt eller hvor perfekt livet er? Jeg skjnner meg helt rlig ikke p slike personer, og jeg tviler sterkt p at livet deres er slik de prver fremstille det. Hva med leve i yeblikket, og gjre ting for sin egen del? Ikke misforst: Jeg har ingenting i mot i vre fornyd med livet sitt eller poste slikt innimellom, men blir det for mye trykker jeg unfollow ganske kjapt.

3. Nr noen synger p sanger de ikke kan - La meg gi dere to eksempel: 1. Nr jeg er p et vorspiel og en sang jeg bde liker og kan kommer p hyttalerne, s begynner det noen synge med, men de har verken peiling p teksten eller noe som helst av tonene. Jeg mener ikke at man m ha en bra sangstemme for kunne synge med, men nr det bare kommer helt tilfeldige ord i teite rekkeflger delegger det gleden av kunne hre sangen. Kan du ikke teksten, ta heller bare nynn p melodien eller syng med p det du faktisk kan. 2. Nr jeg overhrer noen som synger en sang gjentatte ganger som de tror de kan teksten p, men s er det overhodet ikke det som stemmer. De kan kanskje litt av melodien, men teksten? Nei. Hper jeg ikke er den eneste som irriterer seg over dette.

4. Nr folk jeg ikke har hatt kontakt med p flere r spr om tjenester - Greit nok om det er en venninne, men nr det er personer som aldri ofret meg et smil eller en hyggelig kommentar som plutselig ber meg om skaffe dem eller hjelpe dem med noe? For ikke mange uker siden tikket det inn en melding fra to venner fra min gamle hjemby som spurte om jeg kunne reklamere noe for dem p Instagram. Alts, h? Plutselig n er jeg god nok til bli kontaktet? Det kunne aldri i nrheten falt meg inn be et menneske jeg har oversett og behandlet drlig i flere r, om gjre meg en tjeneste. Samme nr noen som ikkje kjenner meg eller knapt vet hvem jeg er lengre, tror de kjenner meg som person og vet hvordan jeg tenker og er. Selvom noen kanskje kjente eller visste hvem jeg var p ungdomsskolen eller videregende, betyr det ikke at de kjenner meg n. Jeg var aldri verdt noe for dem, og for vre rlig er ikke de verdt noe for meg i dag. Kanskje man skulle tenkt og oppfrt seg litt annerledes, s ville nok noen stilt opp. Jeg vet ikke om det er en bra eller drlig ting si, men det fles faktisk ganske godt kunne si nei og farvel til de som en gang tok andre for gitt og behandlet andre verdi- og respektlst.

5. Ikke for vre frekk, men... - Her er jeg langt i fra den eneste som blir irritert, men jeg klarer ikke la vre ta med dette punktet. Hvorfor i det hele tatt starte (eller avslutte) en setning p den mten, nr det lyser lang veg at det du har eller skal si ikke er ment p noen som helst fin mte? Du mente det kanskje ikke p en frekk mte for delegge, eller du ville ikke si det p en frekk mte, men det er fortsatt drittslenging p en falsk-snill-mte. Gode ord koster absolutt ingenting, og har du ikke noe fint si kan du like godt holde kjeft. I det minste hold det for deg selv. Senest p onsdag fikk jeg kommentar slengt i trynet av en fremmed p trening: Ikke for vre frekk, men du er altfor tynn til trene s hardt. Det er ikke noe fint, du burde serist ftt deg noen kilo ekstra p kroppen. Er det da jeg skal svare tilbake: Ikke for vre frekk, men du burde begynne trene mer? NEI! Uansett, hvorfor? S klart kommer folk med slike kommentarer for vre frekke, og selv om man pakker det inn p en fin mte er det fortsatt ikke noe hyggelig hre.

6. At ord som for eksempel depresjon, angst, mobbing og voldtekt blir vannet ut - Det er stor forskjell p det faktisk vre deprimert og det bare vre litt nedfor. S klart gjr det vondt vre trist, men vre trist er ikke en sykdom. Depresjon derimot, det kan vre en alvorlig, samtidig usynlig sykdom. I dagens samfunn blir det ikke lett f tak i eller hjelpe de som faktisk sliter med det, da det er blitt s enkelt bare si at jeg er deprimert fordi man har en litt drlig eller vanskelig periode. Jeg vil ikke henge ut noen personer, men det samme gjelder lyve om voldtekt eller komme med en pstand som at jeg ble nesten voldtatt, men s var det bare noen som prvde flrte litt med deg p byen eller dro i dra til toalettet. Voldtekt er forferdelig, og spesielt forferdelig for de som blir utsatt for det. Verken depresjon eller voldtekt (og en rekke andre ting) er noe man lyver og snakker om for f oppmerksomhet! 

7. Pelsindustrien og dere idioter som bruker ekte pels - Dette gjr meg ikke bare irritert eller frustrert, men ogs forbanna. Trenger du virkelig den parkasen med en krage av ekte pels p hetten? Eller votter som er foret med pels? For ikke snakke om Uggs? Samme gjelder for s vidt kosmetikk-industrier som bruker dyretesting, og de som finner underholdning eller glede i se dyr bli mishandlet. Det blir dobbeltmoralsk si at man er i mot dyremishandling, samtidig som man nytter seg av og fremmer produkter som er basert p dyrs lidelse. Dyrene skal vre fri, ikke stengt inne i trange bur p grunn av pelsen sin eller mishandles som forsksdyr. Dyr er ikke skapt fordi vi mennesker skal utnytte dem: De skal f leve sine egne liv, og har krav p bde frihet og de mulighetene som ligger i deres natur!

... legg gjerne igjen en kommentar om hva som irriterer deg, eller om du irriterer deg over noe av det samme. // Ha en fin kveld! ♡

Om meg

Marie Gjernes

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

COPYRIGHT 2018 MARIE GJERNES